Hva var den første skiva du kjøpte?
På kassett tror jeg det var Flaming Star med Elvis Presley mens på vinyl var sikkert noe med Deep Purple. I tenårene syntes jeg at de var veldig kule. Den første cdn jeg kjøpte var Berlin med Lou Reed, det er en veldig bra plate, synes jeg.
Når begynte du å spille musikk?
Ja, det var rett etter at jeg sluttet å leke cowboy. Storebroren min, Bjørn Erik, spilte i band og jeg så nok veldig opp til de. Vi var noen kammerater i ungdomskolen, hjemme i Trysil, som startet et band som het Black Arrows.Ingen av oss kunne spille noe særlig så vi var nok ikke så bra.
Hvorfor flyttet du til Skien?
Det var på grunn av siviltjeneste. Det var faktisk mange musikere som hadde hatt siviltjeneste på Flyktningkontoret i Skien Kommune, så jeg kom rett inn i musikkmiljøet i Skien. Jeg hadde bodd bare to måneder i byen da vi startet et band som het Scream Opera. Dette var i 1994.
Hvordan startet John Peter and his Collaborators?
Etter at Scream Opera ble oppløst i 1999, så oppholdt jeg meg mye i Belgia og Frankrike. Jeg hadde en kjæreste fra Belgia men når det forholdet var over kom jeg tilbake til Skien med halen mellom beina. Jeg hadde kjærlighetssorg men jeg hadde skrevet mange låter som var inspirert av musikk jeg hadde hørt nede i Europa. Jeg hadde lyst til å lage noe som var mer akustisk enn Scream Opera, som var et ganske bråkete rockeband. Så jeg begynte å se meg om etter musikere som kunne passe. Noen viste jeg om fra før slik som Gøran, Kim og selvsagt broren min. Andre traff jeg egentlig tilfeldig, slik som Øystein Imsen, Jon Jarle Haugen, Marianne Halmrast og John Arne Gundersen. Jeg hadde også hørt min søster, Eva Maria, synge på en fest og visste at hun var god til å synge. Vi begynte å spille inn i 2000 og første skiva, Muse For Sale, kom ut i 2001.
Det virker som om bandet har ganske mange forskjellige sterke individualister, hvordan går dere sammen sosialt og musikalsk?
Vi er ikke et band som øver to ganger i uka så vi slipper å bli lei av hverandre eller gå hverandre på nervene. Det er relativt sjeldent alle er samlet, selv om jeg omgås alle medlemmene sosialt ganske ofte. Det er også veldig nyttig at alle har andre prosjekter de er med i så det er ingen som føler de skal få utløp for alle sine ideer i dette bandet. Og så er det viktig at er at det er en definert leder, jeg har ikke så stor tro på demokrati når det gjelder å lage kunst. Men når det er sagt så vil jeg si at filosofien alltid har vært at bandet skal bestå av folk jeg liker veldig godt. Lange og gode vennskap har blitt til pga at vi spiller sammen.
Når du skal skrive en sang, begynner du da med å skrive teksten eller begynner du å skrive musikken først?
Det varierer, noen ganger har jeg et stykke musikk som kanskje foreslår en tekst eller andre ganger vise versa. Jeg har en notisbok som jeg skriver ned ideer i. Det vanskelige er å finne ut hvordan neste skive skal være og hva tekstene skal handle om, resten er håndverk og arbeid. Det viktigste er at man har lyst til å skrive og å vite at man ikke kan lage omelett uten å knuse noen egg. Jeg synes låtskriving er veldig morsomt og givende, jeg blir utrolig glad og oppløftet hvis jeg føler jeg har fått til en god linje.
Hvordan er det å spille i band med sine to søsken?
Det er veldig bra. Vi treffes oftere og gjør kreative ting sammen, det er noe jeg kan anbefale.
Det sier seg selv at John Peter and his Collaborators ikke er et demokratisk band. Kan du si noe om hvordan prosessen er når dere lager en ny skive?
Tja, det begynner med at jeg har en ide på hva slags skive vi skal lage og har skrevet noen låter og så begynner vi å spille de inn. De to første skivene ble spilt inn i et vanlig studio mens nå spiller vi inn hjemme i stua, noe som har vært en befrielse. Hjemmelaget suppe smaker bedre enn posesuppe. Selv om den inneholder noen gode låter, så var jeg ikke veldig fornøyd med skive nummer to, You Must Have a Lot of Nerve. Det var noe med produksjonen og måten vi spiller på som var litt bundet og ikke så spennende. Jeg vurderte faktisk å slutte å lage musikk. Ettersom vi nå spiller inn hjemme hos meg så kan vi tillate oss å leke mer uten å se på klokka. Bloom var derfor en veldig viktig plate for oss, hvor vi fikk selvtilliten tilbake. Rundt denne tiden ble Terje Nylund og Geir Fragell også med i bandet og vi ble et mye bedre live band.
Og så kom Once Upon a Time There Was the West, en temaplate om westernmyten og revolvermenn, hvor kom ideen om å gjøre det fra?
Det var en ide jeg hadde hatt lenge. Da jeg var liten var jeg veldig glad i å leke cowboy, så det kommer nok fra det. Og så er jeg veldig glad i Ennio Morricone og filmene til Sergio Leone så det er også en slags hyllest til de. Selv om tema er amerikansk så synes jeg skiva er veldig europeisk. Det er myten om det gamle western og dens revolvermenn sett med europeiske øyne. En unnskylding for å skrive noen narrative sanger og noen av låtene ble ganske bra også, synes jeg.
På den skiva inviterte du også to gjestesangere, nemlig Jan Erik Ulvestad og Stian Langerud. Hvorfor det?
Begge er jo særdeles gode sangere og har en veldig forskjellig stil fra meg, ellers hadde det jo ikke vært noen vits. Stian kan jo synge på spansk og det passet jo bra på western skiva, særlig når vi passerer grensa til Mexico. Jan Erik gjorde også en veldig god jobb på første låta. Jeg vil samarbeide mer med begge to, Jan Erik er med på kommende skive og jeg har også skrevet en ny låt som jeg vil Stian skal synge. Det er bra å ha flere farger på palletten. Eva Maria, Jan Erik og Stian, det er tre sterke stemmer med mye særpreg som jeg er heldig jeg kan leke meg med.
Dere lager jo ganske forskjellige skiver fra gang til gang, hva slags musikk kan vi forvente oss av den kommende cdn; The Passion of John Peter and his Collaborators?
Den er morsom og fengende og i vår målestokk mer groovy enn ting vi har gjort før og vi er mer rocka. Vi vil jo alltid forbli et ganske skranglete band og det mener jeg i positiv betydning. Tekstene er fulle av sex og religion i en herlig blanding av voksne barnsligheter fra en lykkelig nygift mann og hans musikalske utdrikningslag. Jeg føler at vi har mange gode låter denne gang, så det er bare å glede seg.
Hvordan var innspillingen denne gang?
Bortsett fra noen tekniske problemer så gikk det veldig lett.
Har du en favoritt Collaborators skive?
Nei, det vet jeg ikke. Etter at jeg er ferdig med de så hører jeg nesten aldri på dem. Jeg blir bare minnet på ting som skulle vært gjort annerledes etc. Jeg er veldig rask til å legge ting bak meg, vet ikke om det er fordi jeg er veldig ivrig på neste prosjekt eller om jeg rett og slett rømmer fra den jeg akkurat har laget.. Men når sannheten skal sies så hørte Gøran og meg på Muse For Sale her en kveld for ikke så lenge siden. Vi var faktisk ganske fornøyde med den, men vi hadde jo også drukket.
Januar 2010.
Hva var den første skiva du kjøpte?
Tror det var "Blow up your video" med AC/DC. Ikke mye å skryte av...
Når begynte du å spille?
Husker ikke nøyaktig. Fikk en gitar I 5-års alderen, men jeg begynte vel å spille i 13-14 års alderen, når jeg hadde kommet et stykke lengre enn "full BI-student med nylonstrengsgitar prøver å spille postgirobygget-låter på fest - nivået" hvis du skjønner hva jeg mener...
Du har jo en forholdsvis lang fartstid som musiker. Kan du fortelle litt om andre prosjekter du har spilt med eller fortsatt spiller med?
Vel, jeg har jo jobbet med Paal Flaata nå i rundt 8 år. Det har blitt 4 plater og masse turnering. Haddy N'jie er en annen artist som jeg har spilt med lenge. Vi har gitt ut tre skiver nå. Har blitt spurt om å være med på "Brennevinstranda". Det er en stor ære. Har et nytt band sammen med bl.a Lars Beckstrøm og Rune Lindstrøm fra DeLillos kalt "The Humble Servants". Ellers har jeg spilt live eller på plate med bl.a Henning Kvitnes, Iain Matthews, Somebody's Darling, Sivert Høyem, James Burton & DeLillos.
Du spiller sammen med flere artister og låtskrivere, hvor mange plater har du spilt på?
I skrivende stund er det 24 skiver.
Hva slags utstyr bruker du?
Gitarer: Fender jaguar / fender telecaster / gibson j45
Keyboards: korg cx3 / nordstage compact / pumpeorgel
Når og hvordan ble du medlem av John Peter and his Collaborators?
Jeg mener å huske at john peter allerede var I gang med Muse For Sale da han spurte om jeg ville være med å spille piano.Da sa jeg selvfølgelig ja.
Du har vært med i Collaborators siden starten. Hvordan synes du den musikalske utviklingen har vært?
Bandet har blitt bedre og bedre. John Peter er fortsatt like produktiv. Det blir mer og mer givende å være en Collaborator.
Det virker som om bandet har ganske mange forskjellige sterke individualister, hvordan går dere sammen sosialt og musikalsk?
Det går svært bra med den gjengen vi er nå. Musikalsk sett vandrer vi alle hånd i hånd ned JP&C's sjarmerende, musikalske, krokete & gjørmete landevei, og hvis noen tryner (det hender), så ler vi alle sammen. Men ikke på en slem måte! Sosialt sett er det upåklagelig. Hver gang vi møtes er det jo slektsmøte / fest, og av og til er det også konsert.
Det sier seg selv at John Peter and his Collaborators ikke er et demokratisk band. Kan du si noe om hvordan prosessen er når dere lager en ny skive?
Full frihet. Hvis man er fullstendig på bærtur så tar John Peter det vekk i miksen. Når vi spiller inn så er JP en behagelig produsent å ha, og man blir aldri hakket på (selv om jeg har en teori om at tre host betyr "bra jobbet!" og to host betyr "greit nok". Men det er selvfølgelig vanskelig å bevise...)
Dere lager jo ganske forskjellige skiver fra gang til gang, hva slags musikk kan vi forvente oss av den kommende cdn; The Passion of John Peter and his Collaborators?
Blues, Rock'n'roll, Pop, og en mulig ny sjanger innen Reggae.
Hvordan var innspillingen denne gang?
Var stort sett på Gråten.
Har du en favoritt Collaborators skive?
Det har vært Muse For Sale frem innspillingen av "the passion of JP&hisC. Det blir en ny favoritt.
Januar 2010.
Når begynte du å synge?
Det startet i 2000 når vi begynte å spille inn første cd, Muse for Sale. Før det var jeg så vidt innom et kor i Bø.
Har du noen favoritter blant andre kvinnelige sangere?
Jeg vet ikke om jeg har noen klare favoritter, men det er mange kvinnelige vokalister jeg synes er store. Nina Simone liker jeg veldig godt, andre favoritter er Beth Gibbons, Joni Mitchell, PJ Harvey, Toni Childs. To norske artister jeg syns er bra er Ane Brun og Haddy N`jie.
Når og hvordan ble du medlem av John Peter and his Collaborators?
Det var nok i 2000 det, når Peter startet bandet og lurte på om jeg ville være med å kore på noen av sangene. Jeg var livredd. Innspilling er en ting, der har man noen ”takes” å gjøre det på, men på de første konsertene var jeg et nervevrak og det låt der etter. Heldigvis hadde Peter troa på meg likevel.
Du har vært med i Collaborators siden starten. Hvordan synes du den musikalske utviklingen har vært?
Peter er en utrolig god tekst- og låtskriver, i tillegg har han hele tiden hatt med seg mange dyktige musikere. Noe som kjennetegner utviklingen i musikken sånn som jeg ser det, er at Peter er uredd når han produserer. Han ”leker” med mange sjangre og legger seg ikke på en linje eller en ”stil”. Jeg tror dette gjør at bandet hele tiden blir nødt til å tenke annerledes og nytt, og blir stadig utfordret på nye ting. Sånn er det hvert fall for meg, jeg vet aldri hva som kommer neste gang, på neste skive, det er like spennende hver gang.
Det virker som om bandet har ganske forskjellige sterke individualister, hvordan går dere sammen sosialt?
Upåklagelig! Bli med etter konsert en gang så kan du jo fortelle om det selv :-)
Vi er sterke individualister, men vi liker hverandres særegenheter. Fy flate, jeg er glad i gutta! Det finnes ikke bedre karer.
Hvordan er det å spille i band med sine to søsken?
Noen ting er vanskeligere å sette ord på enn andre ting. Men jeg må vise til mitt livsmotto: ”magien ligger i øyeblikket”, sånn føler jeg det når jeg spiller med brødrene mine; det er magi i øyeblikket, intet mer intet mindre..
Det sier seg selv at John Peter and his Collaborators ikke er et demokratisk band. Kan du si noe om hvordan prosessen er når dere lager en ny skive?
Det var et vanskelig spørsmål. Jeg kan jo si litt om hvordan det er når vi skal legge på min stemme under innspilling. Før tok vi det der og da, hva det innebærer er følgende; Jeg møter opp, Peter er klar med musikk, utstyr og vin, også prøver vi oss frem til det sitter. Nå fungerer det slik; Peter sender meg musikken i forkant slik at jeg får øvd, så møter jeg opp, Peter er fremdeles klar med musikk, utstyr og vin, også spiller vi inn. He he, dette hørtes jo enkelt ut. Forskjellen innebærer at jeg nå synger meg mer inn i låtene før innspilling, og dette funker bedre. Når vi har satt av tid til innspilling er det ofte 8-10 timer i strekk med intens jobbing, selvfølgelig med god mat og god rødvin. Hmmm, demokratisk band..? Peter er selvfølgelig sjefen, sånn må det være. Men han gir stort spillerom, bokstavelig talt :-) !!!
Hvordan er innfalsvinkelen din når du skal tolke en tekst av John Peter? Noen av sangene er også ganske erotiske og det er kanskje rart med tanke på at han er broren din?
Jeg prøver å forstå det han skriver. Jeg må ikke nødvendigvis vite hva han tenkte på når han skrev låta, men ordene må gi en mening for meg, en stemning, en følelse. Ofte kobler jeg teksten til hendelser i mitt eget liv for å få frem den stemningen. Peter ber meg også ofte om å synge med en følelse, f.eks sinne, sårbarhet, bitterhet etc, og det funker bra.
Når det gjelder de erotiske sangene humrer vi jo litt av det, men det er bare gøy å synge erotisk duett med brorsan. Vi synger jo tross alt for publikum.
Dere lager jo ganske forskjellige skiver fra gang til gang, hva slags musikk kan vi forvente oss av den kommende cdn; The Passion of John Peter and his Collaborators?
Neste cd har det meste, jeg har stor tro på den! Noe av det er litt mer pop, men fremdeles er musikken særegen og inneholder masse driv, rytmer, humor, erotikk, fandenivoldskhet, sårhet, ironi, sinne, glede, kjærlighet, bitterhet, -kort sagt det meste!
Hvordan var det å synge på de nye låtene?
Kos! Jepp, jeg storkoste meg, - mer enn vanlig faktisk, og jeg gleder meg til å synge de på konsert! Men det var også utfordrende. For eksempel er en av låtene krevende å synge, det er en sånn sang som det er helt umulig å synge likt to ganger. Men samtidig har jeg på følelsen at nettopp den sangen kommer til å bety mye for meg.
Du har alltid sunget bra men det virker som om stemmen din har utviklet og forandret seg ganske mye fra den første skiva til nå. Er det noe som har kommet naturlig eller er det noe du har jobbet deg frem til?
For meg har det handlet mye om å tørre å prøve ut stemmen. –og det å tørre kommer vel med erfaring tenker jeg.
Så jeg tror det er en kombinasjon.
Vi har flere stemmer å synge med, og mange følelser å legge i en sang, tror det handler om å våge å leke litt med stemmen og høre etter, tenke at man skal formidle noe med troverdighet. Det blir vel som å gå inn i en rolle, og det jeg merker selv er at mer syngeerfaring gjør at man våger å spille ”rollene” fullt ut.
Har du en favoritt Collaborators skive?
Det må bli den neste, den blir knall! Ellers er Bloom favoritten.
April 2009
Sgt. Pepper Lonely Hearts Club Band (the Beatles) (dette er ikke kødd)
Når begynte du å spille?
Da jeg var 12 i Gulseth skolemusikk, som band medlem var første skikkelige bandet punkbandet Nasse Nøff med hitlåta pels er mord.
Du har jo en forholdsvis lang fartstid som musiker. Kan du fortelle litt om andre prosjekter du har spilt med eller fortsatt spiller med?
Jeg spiller for tia bass/git/voc i garasjeskranglerockattitude bandet Neperud,og banjo/git/perc/bass i det mer bluegrass/rock/skrangle bandet Tragic & Magic (er låtskriver i begge band).
Du spiller bass i Neperud, trommer i Collaborators og i Scream Opera spilte du orgel og perkusjon. Hva er egentlig ditt hovedinstrument?
Jeg er helt klart best på perkusjon, men begyner å svinge på bass også fordi jeg stadig lærer av de gamle heltene som spilte soul på 60 tallet (sjekk alt av plateselskapet stax).
Når og hvordan ble du medlemm av John Peter and his Collaborators?
Jeg var først med fra starten, så måtte jeg ta en pause på skive 2 pga Neperud, helt til jeg så releasen av skive 2 på Lundetangen Pub som publikum. Det var en forferdelig opplevelse så da meldte jeg meg opp til å spille igjen.
Det virker som om bandet har ganske mange forskjellige sterke individualister, hvordan går dere sammen sosialt og musikalsk?
Vi er en familie alle mann alle (alle gutta som ikke er i familie med Eva er avstandsforelska i henne :)
Du spilte med John Peter i Scream Opera også og har samarbeidet med John Peter i over 10 år. Har samarbeidet forandret seg på de årene?
Vi har blitt jævlig mye bedre til å spille.
Det sier seg selv at John Peter and his Collaborators ikke er et demokratisk band. Kan du si noe om hvordan prosessen er når dere lager en ny skive?
Peter bestemmer men vi kommer med egne forslag som stort sett blir fulgt av Peter, men når alt kommer til alt så er det Peter som bestemmer.
Dere lager jo ganske forskjellige skiver fra gang til gang, hva slags musikk kan vi forvente oss av den kommende cdn; The Passion of John Peter and his Collaborators?
Salsa.
Hvordan var innspillingen denne gang?
Slitsomt men knallgøy...,full rulle.
Har du en favoritt Collaborators skive?
Alltid siste innspillte skive.
April 2009
Hva var den første skiva du kjøpte?
Jeg tror de var The Beatles blå samleskive som heter The Beatles 1967-1970.
Når begynte du å spille?
Når jeg var 11-12 år.
Du har jo en forholdsvis lang fartstid som musiker. Kan du fortelle litt om andre prosjekter du har spilt med eller fortsatt spiller med?
Det begynte med Fallen Saints, Spacerats in Leather, Borderline Band nå er det Dunder & Snus Bad Touch og nystarta Brennvinstranda.
Du er egentlig gitarist, men når begynte du å spille mandolin og dobro?
Mandolin for 10 år siden, dobro 3 år siden.
Hva slags utstyr bruker du?
Haugevis med gitarer, dobro, mandolin m.m. så som Fender Stratocastrer, Fursch, Tanglewood Aria mm. Forsterkere så er det 2 Marshalls, VOX Ac 30, og en Fender Blues Deluxe bare rørforsterkere og noen få effekter.
Når og hvordan ble du medlemm av John Peter and his Collaborators?
År 2000 når lillebror Peter spurte meg.
Du har vært med i Collaborators siden starten. Hvordan synes du den musikalske utviklingen har vært?
Veldig spennende og veldig tilfredsstillende på en passelig utfordrende måte og veldig givende rent musikalisk, det føles som vi tar store kliv frem for hver skive vi spiller in Vi får hele tiden tøye litt på grensene stadig prøve nye ting. Helt enkelt veldig moro!
Det virker som om bandet har ganske mange forskjellige sterke individualister, hvordan går dere sammen sosialt og musikalsk?
Vi er nok, kan man si, alle sammen ganske drevne musikere, som ikke hele tiden trenger å ta stor plass mer en når det trengs. Sosialt så er vi som en stor ”crazy” familie.
Hvordan er det å spille i band med sine to søsken?
Veldig moro, vi har et fantastisk godt forhold.
Det sier seg selv at John Peter and his Collaborators ikke er et demokratisk band. Kan du si noe om hvordan prosessen er når dere lager en ny skive?
For min del pleier det å bli ei langhelg i JP´s leilighet i Skien, da er det hardt arbeid men også veldig moro. Vi er aldri hele bandet sammen når vi spiller inn. JP har oftest en ide hvordan det skal være, men vi får hele tiden komme med ideer og det blir nok noen ganger ganske annerledes en det var tenkt. Og vi er aldri redde for å prøve mye ting, som t eks spille mandolin gjennom en forsterker med masse vreng og Wah-wah mm. Frihet under ansvar er det det kalles.
Dere lager jo ganske forskjellige skiver fra gang til gang, hva slags musikk kan vi forvente oss av den kommende cdn; The Passion of John Peter and his Collaborators?
Den blir nok mer rocka denne cdn men enda ganske typisk JP and his…… med stor variasjon og litt uventede vendinger.
Hvordan var innspillingen denne gang?
Som vanlig må jeg si hardt arbeid og mye moro (øl), nye grenser å tøye.
Har du en favoritt Collaborators skive?
Vanskelig, men må jeg si noen så blir det vel Bloom.
mars 2009
Hva var den første skiva du kjøpte?
Ikke sikker men investeringen ble nok gjort sammen med OK, bror min. Sansynligvis Iron Maiden, vi hadde alle skivene. OK og jeg samlet plater og Morgan Kane sammen, trolig fordi det økte budsjettet hans... Det gikk i hard rock/heavy metal i begynnelsen. Husker OK ringte inn på ROCKBOX på svensk radio (slike ting ble ikke spilt på NRK), og vant t-skjorte!! Første investering på egenhånd var temmelig sikkert Master of Reality - Black Sabbath.
Når begynte du å spille?
Mamma hadde klassisk gitar, en Østbu laget i Trysil. Spilte "Smoke on the water" og "Iron Man" på den, bare powerchords, hadde ikke peiling på grep. Lagde noen små melodier også. Ble startet musikkskole i Trysil da jeg var 14. Gikk der den vinteren og lærte det grunnleggende av Bente Kvile Buflod og Vidar Storbæk (faren til Håvard).
Du har jo en forholdsvis lang fartstid som musiker. Kan du fortelle litt om andre prosjekter du har spilt med eller fortsatt spiller med?
Hehe! Det første bandet het Lawless, vi spilte på elevaften på Ljørdalen Skole. Vi var skikkelig dårlige naturlig nok, men lagde nesten alle sanger selv. Det jeg har holdt på lengst med er folkemusikkgruppa STAUR. Vi lagde bl.a bestillingsverk til Draumkvede-symposiet på Notodden. Har ligget brakk lenge, men skal møte gjengen igjen nå snart, så vi får se. Etter at jeg flyttet til Skien har jeg blitt bassist. Først i Collaborators og Dan Riis Band. Dan har også "det lille prosjektet" Hired Hands. DRB er innenfor samlebegrepet americana, mens Hired Hands ligger nærmere bluegrass og country. Er også med i bandet Erik Damberg & the Velvet Skies, som ligger nærmere f.eks Elvis Costello i uttrykk. Andre prosjekter er i emning, så det blir mye moro framover!
Du spiller både elektrisk bass og kontrabass, foretrekker du å spille en av de fremfor den andre?
Det kommer mest an på musikken. El-bass passer oftest bedre til rocka låter. Den er dessuten lettere å spille på, men siden jeg spiller teknisk enkelt har ikke det så mye å si. Kontrabassen har rikere klang, og tilfører dermed noe ekstra. Også er det noe intuitivt i hvordan du tilnærmer deg melodien med kontrabass. Det blir mer som å synge. Innbiller meg at jeg velger mer interessante løsninger i låtene med kontrabassen.
Hva slags utstyr bruker du?
-Japansk Rickenbacker-kopi fra 70-tallet
-Kontrabass, Morgan. Med B-Band D1 pickupsystem
-Klassisk gitar, selvlaget. Med B-Band A2.2 pickupsystem
-Jumbo stålstrenget gitar, selvlaget. L.R.Baggs Imix pickupsystem
-Thinline Telecaster, selvlaget.
-Tres. Cubansk gitartype med tre strengepar. Kjøpt brukt i Santiago de Cuba i -99
-Munnharper i G, D og E smidd av Folke Nesland, Bykle
-Beinfløyte, selvlaget
-MarkBass Acoustic 101. Forsterker til kontrabass og akk.gitarer
-Hughes&Kettner Quantum 415. Forsterker til elbass. Evt med ekstra 4x10 kabinett om det trengs mer punch og klarhet.
-Rocktron Taboo Twin. Forsterker til el-gitar og til effekter om jeg kjører fakebacker'n i stereo
Du er jo instrumentmaker også, har det innvirkning på hvordan du spiller musikk?
Har nok større innvirkning på hva jeg spiller på enn hvordan jeg spiller. Gitarene mine har jeg laget selv, bassene var vrak som jeg har satt i stand. Jeg blir mindre opptatt av merkenavn når jeg ikke trenger å vite navnet for å bedømme om instrumentet passer meg eller ikke. F.eks er konstruksjonen av Rickenbacker-kopien bedre enn på de originale Rickenbackerne jeg har hatt på verkstedet. Pickup'ene vil nok de fleste rockere si er dårligere, men passer fint inn i lydbildet i de sammenhengene jeg bruker den. Er kresen på pickups på akkustiske gitarer -blir sprø av at det ikke låter naturlig!
Når og hvordan ble du medlem av John Peter and his Collaborators?
La på Tres, munnharpe og fløyte på Bloom. Spilte bass på slippfesten, og har vært bassist siden. Før det spilte Peter og jeg "Head in the noose" sammen på Lundetangen Pub, tror bandet ble kalt "Peter, Paul & the Bloody Marys" den gangen. Låta ble imidlertid ikke gitt ut før på "Once Upon..." Ja også spilte vi inn "Kjærtegn" på Klyve Lydstudio. Da spilte jeg også tres. Det må ha vært våren 2005.
Det virker som om bandet har ganske forskjellige individualister, går dere bra sammen sosialt?
Absolutt! Riktignok har ikke alle har så mye med hverandre å gjøre utenom i Collaborators-sammenheng. Folk er opptatt på hver sin kant osv, men setter stor pris på å treffes. Alle tenker positivt og konstruktivt, det gjør det lett å like hverandre.
Det sier seg selv at John Peter and his Collaborators ikke er et demokratisk band. Kan du si noe om hvordan prosessen er når dere lager en ny skive?
Aristoteles mente det optimale styresett er "den vennlige despot", mens demokratiet var en god toer og praktisk gjennomførtbart siden despoten sjelden forble vennlig over tid. I kunstnerisk sammenheng er som regel en kunstnerisk leder det beste. Hvis alle skal mene noe om alt, vil uttrykket bli veldig sprikende. Det er bedre å spille i flere ulike band, enn å forvente at du får gjennom alle ideene dine i et enkelt. Uten Peter, ikke noe band. Peter lager låtene, men han er flink til å la bandmedlemmene forme sin rolle i dem. På den måten får alle eieforhold til musikken.
-Når jeg spiller inn bass består låta kanskje av midlertidige piano- og gitarspor, trommemaskin og såkalt ledevokal. Ofte har jeg ikke hørt sangen før, men finner et motiv der og da. Det gjelder å holde igjen, for hvis jeg overspiller blir det mindre rom for de andre å gjøre sine ting. Siden er det spennende å få ny CD hver gang en av de andre har lagt på sitt instrument, siden låta forandrer seg for hver gang. I stedet for å øve inn låter som vi tar med i studio, er det i studio den kreative prossessen skjer. Lydkvaliteten hadde nok vært hakket vassere i proffesjonelt studio, men hjemmestudio gir oss tid til å leke mer!
Dere lager jo ganske forskjellige skiver fra gang til gang, hva slags musikk kan vi forvente oss av den kommende cdn; The Passion of John Peter and his Collaborators?
Det kan jeg ikke svare på. Her forandres mye gjennom hele innspillingstiden. Jeg er trolig ferdig med basspåleggene, men for alt jeg vet skriver Peter to nye sanger i morgen som skyver ut noe vi allerede har spilt inn. Jeg føler meg trygg på at vi tar opp igjen tråden fra Bloom, og lar dermed revolvermennene fra forrige skive ri bort i solnedgangen...
Hvordan var det å spille bass på de nye låtene?
Veldig moro! Det er mange låter der hvor bassen er sentral, og jeg gleder meg til å spille dem live.
Har du en favoritt Collaborators skive?
Den vi til enhver tid spiller inn.
Du var jo barndomsvenn med John Peter og det har blitt fortalt at dere lekte cowboy og indianer sammen da dere var små. Har du en god historie fra deres felles barndom?
Hehe! Vi kommer fra gård begge to, og alle uthusene gir mange muligheter til å stikke seg vekk. Smugrøyking var selvsagt en spennende aktivitet. Vi utstyrte oss med sukkerbiter som vi dyppet i munnskyllevann for å kamuflere aktiviteten (say no more...). En gang røyket vi inne på utedassen på låven på Søgarn. Det er som kjent et lite rom, og ble fort stint av røyk (vi innhalerte sikkert ikke så mye heller). Røyken drev ut gjennom en spalte over døra, og fanget oppmerksomheten til bestemoren til Peter. Hun banket på og spurte om vi satt der og røyket. Vi åpnet og røyken veltet ut, men vi bedyret vår uskyld for vi hadde jo helt i oss munnskyllevann....
mars 2009
Copyright©2010. All rights reserved. |