This is the official site for John Peter & his Collaborators, a Norwegian band unsigned and independent. All their albums are available for free on the Discography/Mp3 page.

Upcoming concerts: 17 juni -11 kl 19, Trysilfestivalen - Trysil13 februar -10 kl 20, Lundetangen pub - Skien 28 februar -09 kl 15, Lundetangen pub - Skien 21 februar -09, Bøes - Trysil Members: John Peter Støa: vocals, guitar, piano Eva Maria Støa: vocals Bjørn Erik Støa: mandolin, guitar, dobro Gøran Grini: guitar, piano, organ Kim Wild: drums, percussion Terje Nylund: upright and electric bass Geir Fragell: banjo, piano, organ Additional Collaborators: Marianne Halmrast: cello, upright bass Stian Langerud: vocals Jan Erik Ulvestad: vocals Paal Jensen: bouzouki, guitar Håvard Storbæk: cornet, bowed saw	Hei venner. Lørdag 22 mai på Hagelund i Trysil er det slippkonsert på Brennvinstrandas debut cd Endelig Her. Brennvinstranda er et band som består av flere Collaborators medlemmer. Bjørn Erik, Eva Maria, Terje, Gøran og meg utgjør sammen med Jon Erik Moen og Bjørn Ola Storbæk dette nystartede bandet som nå kommer med cd. Vi håper at mange kjøper den. Mer informasjon finner dere på hjemmesia: http://www.brennvinstranda.com/ JP Mai 2010.
	Yo. Releaseparty på The Passion of John Peter and His Collaborators blir på Lundetangen Pub i Skien lørdag 13 februar, kl 20.00. Jeg vil først gi ære til Collaborators som har gjort en strålende jobb under innspillingen. Uansett hvilken stilart jeg mener vi skal leke med så kaster de seg over musikken med arbeidsvilje og entusiasme. De har også vært tydelige når de mener noe bør spilles inn på nytt. Her kommer en liten oppsummering av låtene. Let’s Exercise Our Demons Denne skrev jeg rett etter at Bo Diddley døde og musikalsk kan du vel høre det også. Teksten har det moro med såkalte hjelp-til-selvhjelp guruer, de som forfekter at man skal lytte til sin indre stemme og slike ting. At man kan nå en høyere selvbevisthet etc. Å være i kontakt med sine følelser er et moderne utrykk. Det er sikkert en god ting men jeg har ikke tid til å sitte å være i kontakt med følelsene mine, jeg har en plate å lage. Begynnelsen av teksten er også en melding til the Collaborators; la oss brette opp armene og gå til arbeid. Teksten tar også for seg låtskrivere, så jeg skal ikke være for høy i hatten her. Life Is Sad Jeg våknet en morgen å lurte på hva jeg skulle gjøre den dagen. Jeg fant ut at jeg skulle lage en disco låt. Jeg satte i gang disco rytmen på en trommemaskin og kom ganske raskt opp med et riff som jeg syntes var veldig kult. Men så hørte jeg at det var jo riffet til I Was Made For Loving You av Kiss. Da tenkte jeg, hva om jeg spiller det baklengs? Det ble bra. Jeg prøvde først å skrive en glad tekst, men det funket ikke. Hva om jeg tenker omvendt? Life is Sad. Da kom teksten raskt. Det er en ganske nedslående tekst med en ondsinnet vri på slutten, men det synes jeg at vi kommer unna med fordi vi har jo I Was Made For Loving You riffet, baklengs. Det kan bli bra låter av å tenke omvendt og baklengs. The Wild Hunch Denne har jeg hatt i skrivebords skuffen lenge. Helt siden 1998, faktisk. Et forsøk på å blande country med hip hop. Teksten handler om ei jente som begynner å bli klar for noe nytt, nemlig erotiske opplevelser. Jan Erik Ulvestad er med å synger i refrengene. Fingerprints Denne handler også om sex. Denne låta er en slags blanding av Johnny Guitar med Peggy Lee og Plain Gold Ring med Nina Simone. Eva Maria synger vakkert og sjelfullt. Denne har blitt en favoritt innad i bandet. Once I Mingled With A Pretty Girl Denne fikk jeg ideen til fra en drøm. Det var ikke en våt drøm. Denne sangen handler om en gammel mann som husker sin undoms kjæreste og sine første erotiske opplevelser. Musikalsk så prøver vi å strekke oss etter 60-talls pop som f. eks Manfred Manns My Little Red Book, men den minner også om London Calling med Clash. Tittelen har noe gammelt og viktoriansk over seg, jeg liker det. Until The Killing Is Done Det er ikke så lett hvis man føler seg utrygg både i forholdet man er i og i verden utenfor. Jeg skrev denne sangen mens jeg levde sammen med feil kvinne. Det gjør jeg ikke lenger. Jeg er vel ikke den eneste som har tydd til forelskelse og gått inn i et forhold for å flykte fra den virkelige verden. Men denne låta er ikke selvbiografisk, den er inspirert av en film jeg så men som jeg har glemt navnet på. Jeg tror faktisk at denne sangen er bedre enn filmen den ble inspirert av. Rise Dead Man Rise En humoristisk tilstandsrapport fra jorden og et rop om at Jesus skal komme tilbake og ordne opp. Låta er basert på et genialt simpelt gitar riff jeg skrev da jeg var seksten år. Collaborators høres ut som Rolling Stones i begynnelsen av 70 åra. Kult. You Can Make It Through This Party Det er flere Miles Davis skiver jeg liker men det er en jeg liker spesielt godt. Den heter On The Corner og jeg tenker på den skiva når jeg hører denne låta. Kanskje er det wah-wah gitaren og handclaps som gjør det. Man kan vel også si at låta minner om noe Beck kunne ha gjort. Dette er også en ganske gammel låt som er skrevet rundt samme tid som The Wild Hunch. Denne handler om ei jente som er på fest med en gjeng selvopptatte kunstnere som bare skravler om seg selv og kunsten sin, omtrent som jeg gjør her nå. Og det er oftest ganske kjedelig å høre på. I Want You So Much Mer sex. Tv og sex. Frustrerte ektemenn. En enkel og morsom pop låt. Collaborators goes Belle & Sebastian. Veldig catchy banjospilling. Mary Wanna Do Så har vi Mary da, eskapisten Mary som flykter fra sitt eget liv. Da jeg kom opp med linja Mary wanna do what marijuana does så var jeg sikker på noen hadde skrevet det før. Den var jo så åpenbar. Jeg googlet det og fant heldigvis ingen andre så da var linja min. Den linja var lenge hele ideen til låta og at det burde være en reggae låt ettersom marihuana blir nevnt. Men hva er historien til Mary? Det hadde jeg ingen aning om før min fru fortalte om noen linjer hun hadde skrevet da hun studerte i København. Så første verset er egentlig hennes og resten var da lett å skrive. Jan Erik Ulvestad bidrar også på denne sangen på en glimrende måte med vokal på refrenger og b-del. Gonna Take A While Babe To Get Over You Dette er både en kjærlighetssang og en salme. En soul ballade. Eva Maria synger nydelig på denne. I’ve Come To Tell You That I’m Gone Tittelen på denne låta er mer eller mindre stjålet fra Serge Gainsbourg, Je Suis Venu Te Dire Que Je M'en Vais. Jeg har kommet til deg for å fortelle deg at jeg ikke er hos deg. Mens kvinnen i sangen prøver så godt hun kan å fortrenge at han noen gang har vært der. JP Des-09

	Hei igjen. Vi rekker dessverre ikke å gi ut skiva i år. Det har blitt en del forsinkelser men den kommer helt sikkert i første halvdel av 2010. Skiva kommer til å hete The Passion of John Peter and his Collaborators og vil inneholde disse sangene: 1.Let’s Exercise Our Demons 2.Life Is Sad 3.The Wild Hunch 4.Fingerprints 5.Once I Mingled With A Pretty Girl 6.Until The Killing Is Done 7.Rise Dead Man Rise 8.You Can Make It Through This Party 9.Maybe She Likes TV 10.Mary Wanna Do 11.Gonna Take A While, Babe, To Get Over You 12.I’ve Come To Tell You That I’m Gone Vi lager videoer til 5(!) av låtene, nemlig Life is Sad, Fingerprints, Once I Mingled With a Pretty Girl, You Can Make It Through This Party og Mary Wanna Do. Disse vil bli lagt ut på youtube før skiva kommer ut. Det er bare å glede seg, skiva blir veldig bra. En annen stor nyhet er at det er startet et nytt band prosjekt hvor ganske mange av Collaborators medlemmene er involvert. Bandet heter Brennvinstranda og det er broren min, Bjørn Erik som er hovedlåtskriver der. Det synges på norsk og på Trysil dialekt. Vi er godt i gang med en cd der også som vil komme i 2010. Det vil bli mer info om dette senere. Ser ut som om 2010 blir et hektisk og bra år. Neperuds alter ego, Bones of My Uncle ga ut en veldig god skive i sommer. Den heter See You In Space og bør anskaffes. Haddy N`jie kommer også med ny skive på nyåret. Der er Gøran med. Skivene hennes er fantastisk bra. Kjøp. Vil gjerne at flere skriver i gjesteboka. Veldig stille der. Love JP Oktober 2009
	♫♪♫♫♫♫♫♪♫♫♫♫♪♫♫♪♫♫♫♪♫♫♪♫♫♫♫♫♪♫♫♫♪♫♫♫♫♫
	Ja, da er John Peter and his Collaborators hjemmeside endelig her. Den blir vel utvidet sånn etter hvert. Da skivene våre er vanskelig å få tak i er de alle sammen tilgjengelige her som mp3. Vi har også lagt ut noen låter som ikke kom med på skivene og noen opptak fra en konsert på Cafè K i Porsgrunn i 2002. Vi har også gjort tilgjengelig en låt som heter Kjærtegn som er første og eneste låt vi har gjort på norsk. Den ble skrevet til en kortfilm i 2005. Skriv gjerne i gjesteboka. For tiden holder vi på med innspilling av cd nr 5. En del låttitler er allerede klare som f.eks; Life is Sad, The Wild Hunch, Fingerprints og Once I Mingled With a Pretty Girl. En annen ting som kan være verdt å nevne er at Bart Ehrman har gitt meg tillatelse til å bruke hans navn i en låt som heter Rise Dead Man Rise. Han er ikke mindre enn professor og holder til i Department of Religious Studies University of North Carolina at Chapel Hill. Han har skrevet en rekke bøker. Neste skive har arbeidstittel The Passion of John Peter and his Collaborators og vil være ute i 2009. Og så vil jeg anbefale Paal Jensens nye cd, Enjoy, den er veldig bra. Love, JP

Besøkende siden januar 2009:

Copyright©2010. All rights reserved.